Gjennom ettermiddager med trøtte unger, og kvelder på sidelinja...
På filosofiturer i det kjente og, egentlig ganske kjære...
Om at man den sommeren man fyller 40, kanskje kan ønske seg og drømme om noen dager uten. Uten pulverkaffe, uten trøtte ettermiddager, uten vandring i ganger, uten å bjeffe seg gjennom dagen for å få motvillige små og store til å plukke opp, gjennomføre, følge med...
Men heller bare kikke, nyte, prate med, lukte.
Kanskje få noen ettermiddagstimer i sola med en god bok
Spise herlig mat, og gå hjem i sommernatten
Se på folk. Og fundere på de folka. (La folk se på meg, uten å vite at mine læreregenskaper skal være tema på neste lokale syklubb.)
Takk!
Jeg blir gjerne 40 igjen!






